Metode

Statistikeren og bloggeren Nate Silver er blant annet kjent for å ha tippet rett vinner i alle de 50 statene i det amerikanske presidentvalget i 2012. Prognosen kom fra en statistisk modell bygget på historiske meningsmålinger og demografiske data. Inspirert av Silver har forskere ved Norsk Regnesentral laget en mindre, forenklet modell for mandatfordelingen ved stortingsvalget i 2017.

Silver har data for mange valg og et stort antall meningsmålinger tilgjengelig, og forholder seg til den amerikanske valgmodellen der vinneren i hver delstat får alle mandater. Den norske valgordningen med fylkesvise mandater og utjevningsmandater gjør beregningen mer komplisert, og datamaterialet vi benytter er begrenset. Modellen legger i hovedsak de tre foregående stortingsvalgene til grunn, og dersom det inntreffer uventede hendelser i år som ikke inntraff før valgene i 2005, 2009 og 2013 vil modellen ikke nødvendigvis kunne fange opp dette.

Figurene

Regjeringsalternativene Blokkfiguren viser prognose for antall mandater for seks ulike regjeringsalternativer. For å få rent flertall på stortinget må regjeringsalternativet ha minst 85 av 169 mandater. For hvert alternativ viser figuren sannsynligheten for flertall.

Partiene Partifiguren viser prognose for antall mandater for de åtte partiene på Stortinget, i tillegg til Rødt.

Modell

Valgprognosen vår er et veid gjennomsnitt av mange justerte meningsmålinger. Vi beregner først hvordan de ulike instituttenes målinger for hvert parti avviker fra valgresultatet basert på historiske data. Deretter vektes meningsmålingene fra ulike institutter og fra ulike tidspunkter sammen, der vektingen blant annet tar hensyn til hvor nye meningsmålingene er.

Prognosen er usikker, blant annet fordi modellen er basert på tidligere valg, og fordi det er mye mer som påvirker meningsmålingene enn det vi har tatt hensyn til i modellen. For å beregne hvor stor usikkerheten er, trekker vi mange ulike valg på datamaskinen, og får dermed mange (litt) ulike valgresultater. Basert på disse trekningene finner vi nesten sikre og usikre mandater.

80 % sjanse for å havne her I 80 av 100 valg vil antall mandater ligge i dette intervallet.

Prognosen for antall mandater per parti I 50 av 100 valg vil partiet få minst dette antallet mandater.

Datagrunnlaget

Dataene som benyttes er offentlig tilgjengelige meningsmålinger på landsbasis fra instituttene TNS Gallup (TV2), Ipsos MMI (Dagbladet), InFact (VG), Respons (Aftenposten, BT, Adressa, Aftenbladet), Norstat (NRK og Vårt Land), Sentio (DN), Opinion Perduco (ANB) og Norfakta (Nationen og Klassekampen). Vi benytter meningsmålinger fra og med mai 2017 for å beregne prognosen for valget i 2017. For å tilpasse modellen ble meningsmålinger for valgene i 2005, 2009 og 2013 benyttet.

Noen av de eldste dataene som benyttes er hentet fra NSDs meningsmålingsarkiv, som krever at har vi med følgende tekst: "(En del av) De data som er benyttet i denne publikasjonen er hentet fra NSDs meningsmålingsarkiv. Data er levert av TNS Gallup AS og stilt til disposisjon gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Verken TNS Gallup AS eller NSD er ansvarlig for analysen av dataene eller de tolkninger som er gjort her."

De nyeste dataene henter vi fra pollofpolls.no og vi vil rette en stor takk til pollofpolls.no for den jobben de gjør og for et utmerket samarbeid.

Vi har benyttet programmet Celius for å dobbeltsjekke mandatberegningene.

Oppdatering av beregningene

Hver gang en ny meningsmåling er tilgjengelig fra et av instituttene, inkluderes denne i datasettet. Modellen kjøres deretter på nytt, slik at en ny prognose med tilhørende usikkerhet beregnes. Hvert institutt har vanligvis månedlige meningsmålinger, men i den siste tiden før valget er målingene hyppigere. Beregningene våre blir derfor oftere oppdatert i august og september.

Hvorfor får vi et annet resultatet enn gjennomsnittet av de siste meningsmålingene?

Meningsmålinger er ikke en valgprognose. Typisk spør meningsmålingsinstituttene:

Hva ville du stemt hvis det var stortingsvalg i morgen?

De spør ikke om hva du vil stemme ved valget, eller om du i det hele tatt har tenkt å stemme.

Meningsmålingsinsituttene justerer dessuten svarene de får, for å sikre at utvalget så godt som mulig representerer Norges befolkning over 18 år. Disse justeringene er strengt tatt ingen eksakt vitenskap, og hvert institutt har sin egen måte å justere på.

Alt dette (og mere til) gjør at meningsmålingene godt kan bomme systematisk på valgresultatet. Vi forsøker å kombinere og justere disse så de skal treffe valgresultatet så godt som mulig.