Valget er over og det er på tide å gjøre opp status.

Meningsmålingsinstituttene er godt fornøyde mer årets innsats. Som vi skal se er det kanskje ikke helt åpenbart, selv om vi er enige i at det enkle ofte er det beste. Samtidig vil det alltid være noen som treffer best med så mange meningsmålinger.

Våre prognoser har bestått av en punktprognose (for eksempel oppslutningen til Venstre) og en usikkerhet rundt denne prognosen (Venstres oppslutning vil ligge mellom 3,2 og 5,0 %), eventuelt utsagn som at

Sannsynligheten for at Høyre blir større enn Arbeiderpartiet er under 5 %

Dette viste seg å være rett, men vi kunne også tatt feil.

Usikkerhetsintervallene rundt punktprognosene angir intervaller som i 80 av 100 valg bør inneholde valgresultatet. Det vil si at selv med en "riktig" modell bør valgresultatet i 20 av 100 valg ligge utenfor intervallet. Sagt på en annen måte: av alle våre prognoser for valgresultatet for partier og blokker, forventer vi at vi vil bomme på 20 % av dem. Nå når vi kjenner fasiten, årets valgresultat, viser det seg at alle våre partiprognoser, både i prosent og mandater per parti, ligger innenfor disse intervallene og det er bra.

Figuren nedenfor viser valgresultatet (heltrukken linje) og vår siste prognose (stiplet linje) per parti i prosent.

At høyresiden har gjort det mye bedre enn vår prognose og venstresiden dårligere enn vår prognose gjør at valgresultatet for blokkene havner like utenfor eller helt i kanten av usikkerhetsintervallet.

Mange er nok mest opptatt av selve punktprognosen, og der har vi ikke truffet like godt. Spesielt ligger den endelige oppslutningen for Arbeiderpartiet i nedre del av vårt usikkerhetsintervall, og oppslutningen til Høyre og Fremskrittspartiet endte i øvre del av intervallet.

For ordens skyld tar vi med gjennomsnittet av de siste seks publiserte målingene fra alle institutt siste uke før valget og VGs valgdagsmåling:

• Gjennomsnitt av siste målinger/VGs valgdagsmåling
• Rødt: 3,4 % / 3,1 %
• SV: 6,4 % / 6,0 %
• Ap: 27,0 %/ 26,6 %
• Sp: 9,9 % / 9,8 %
• MDG: 4,3 % / 3,8 %
• V: 4,1 % / 5,4 %
• KrF: 4,6 % / 4,8 %
• H: 24,1 %/ 24,2 %
• FrP: 14,4 %/14,7 %

Vi har regnet ut gjennomsnittlig absoluttavvik (i prosentpoeng) og det gir:

• 169.no: 7,9 %
• Gjennomsnitt av siste seks målinger: 5,8 %
• VGs valgdagsmåling: 5,8 %
• pollofopolls.no basert på fylkesmålinger: 6,5 %

Til sammenligning hadde vi følgende resultater etter valget i 2013:

• 169.no: 4,4 %
• VGs valgdagsmåling: 6,3 %
• TV 2 sin valgdagsmåling: 7,7 %
• pollofopolls.no basert på fylkesmålinger: 5,3 %

(Her har vi ikke tatt med "Gjennomsnitt av siste seks målinger", fordi vi ikke er helt sikre på tallgrunnlaget, men feilen lå her mellom 169.no sin feil og pollofopolls.no basert på fylkesmålinger.)

Årsakene til at våre prognoser tildels havnet for langt unna valgresultatet er blant annet:

1. Modellen vår er (med vilje) treg: Vi bruker et vektet snitt av mange justerte meningsmålinger, det vil si at meningsmålinger som er flere uker gamle bidrar i prognosen. Når vi får et slikt dramatisk fall som Arbeiderpartiet hadde i år, hang modellen etter og fanger ikke i stor nok grad opp den nedadgående trenden. I etterpåklokskapens lys burde de nyeste meningsmålingene i akkurat dette valget fått større vekt enn de fikk.

2. Valget 2017 kontra tidligere valg: Modellen vårt er trent opp på de tre foregående Stortingsvalgene – 2005, 2009 og 2013. Siden alle valg(kamper) er forskjellige, var vi forsiktige med å anta at valgresultatet i 2017 skulle gjenspeile meningsmålingene på samme måte som i tidligere valg. Likevel kan det være at vi burde vært enda mer forsiktige. Som vi har vist tidligere har Arbeiderpartiets valgresultat gitt høyere oppslutning enn meningsmålingene viste, både i 2005, 2009 og 2013. Derfor har vår prognose for 2017 for Arbeiderpartiet vært høyere enn mange av meningsmålingene. Figuren under viser resultatet i de fire foregående valgene sammen med de tilhørende meningsmålingene. Hver prikk tilsvarer en meningsmåling.

Også i år lå meningsmålingene noe for lavt for Arbeiderpartet. Gjennomsnittet av de siste seks meningsmålingene ga en oppslutning på 27,0 %, mens valgresultatet ble 27,4 %, en forskjell på 0,4 %. VGs valgdagsmåling lå 0,8 % under sluttresultatet. Vår prognose var på 28,7 %, og en mer moderat justering i forhold til tidligere valg ville gitt en lavere prognose.

Modellen vår var også for optimistisk på MDGs vegne. Gjennomsnittet av de siste seks meningsmålingene ga MDG 4,3 %, vår modell trodde på 4,1 % og resultatet ble 3,2 %.

Som figuren viser, lå de fleste meningsmålingene for høyt og vår modell lå tross alt noe nærmere sannheten enn gjennomsnittet av meningsmålingene. I motsetning til for Arbeiderpartiet, hadde det vært lurt av modellen å legge mer, ikke mindre, vekt på historien til MDG.

Enkelte meningsmålinger har truffet godt i år, slik som TNS/TV2 6. september, med et totalt absolutt prosentavvik på kun 2,8 %. Imidlertid har en måling fra samme institutt, to dager senere, et avvik på 5,9 %, som er høyere enn valgdagsmålingen til VG.

I år ga gjennomsnittet av de siste seks målingene samme resultat som valgdagsmålingen, og bedre enn vår modell. Det er likevel verdt å legge merke til at dette gjennomsnittet også avviker mye fra valgresultatet.

Tusen takk til alle som fulgte oss og kom med innspill, vi sees kanskje ved neste valg!

Halvannen uke før valget, er fortsatt usikkerheten stor og flertallskonstellasjonene mange. I Dagbladets valgbod diskuterte vi i dag forskjellen på Arbeiderpartiets valgresultat og meningsmålingene like før valget i de siste tre stortingsvalgene. Dessuten gikk vi gjennom vår mandatprognose per nå. Den viser at usikkerheten fortsatt er stor.

Vår modell mener at sannsynligheten er 52 % for at Miljøpartiet De Grønne havner over sperregrensa og partiet kan derfor spille en nøkkelrolle i flere mulige flertallskonstellasjoner.

Etter de siste "krisemålingene" for Arbeiderpartiet faller også vår prognose sakte, men sikkert og gir for første gang partiet under 30 %. Det betyr at de mister et mandat og får nå 54 mandater, mens FrP går fram med et mandat og får 26 mandater.

Selv om mye av fokuset ligger på utviklingen for Arbeiderpartiet, må vi ikke glemme de mindre partiene, de kan bli avgjørende i dette valget. Miljøpartiet De Grønne (MDG) kan havne i vippeposisjon. Dersom de støtter en rødgrønn regjering vil de sammen få 88 mandater og flertall dersom vår prognose slår til. Dette gir en sannsynlighet for flertall på 77 %. Uten MDG får ikke de rødgrønne flertall med bare 83 mandater, og sannsynligheten reduseres til 39 %. De blågrønne vil med hjelp av MDG ligge an til 84 mandater, og her er det ikke langt til et mulig flertall, spesielt ikke hvis FrP fortsetter fremgangen.

I dag er det to uker igjen til valget og i vår prognose har Arbeiderpartiet mistet ett mandat siden før helgen, de får nå 55 mandater. Frp har fått ett mandat og er oppe i 25 mandater.

Hvis vi ser på fordelingen av mandater på blokkene, får de rødgrønne 84 mandater og en sannsynlighet for flertall på 47 %. De blågrønne får 78 mandater i vår prognose, noe som gir en sannsynlighet på 11 % for flertall. De blågrønnes sjanser er i stor grad avhengig av om Venstre kommer over eller under sperregrensen. Vi tror de kommer under, med en oppslutning på 3,5 %. Dersom de likevel kommer over sperregrensen, vil Venstres mandater øke fra dagens prognose på tre til for eksempel åtte. Det ville gitt de blågrønne en prognose på 83 mandater, og en større sannsynlighet for flertall.

Hvor stor forskjell er det på 169.no sin prognose og et enkelt gjennomsnitt av de siste meningsmålingene? pollofpolls.no presenterer fortløpende gjennomsnitt av nasjonale målinger med spørsmål om stortingsvalg. Per i dag gir det for august følgende mandatprognose (med 169.no sin prognose i parentes):

• Arbeiderpartiet: 54 (57)
• Høyre: 44 (42)
• Fremskrittspartiet: 25 (24)
• Sosialistisk Venstreparti: 10 (7)
• Senterpartiet: 20 (21)
• Kristelig Folkeparti: 9 (9)
• Venstre: 2 (3)
• Miljøpartiet De Grønne: 3 (4)
• Rødt: 2 (2)
• Andre: 0

Avvikene mellom vår modell og den enkle oppsummeringen til pollofpolls.no er størst for Arbeiderpartiet, Høyre og SV. 169.no tror Arbeiderpartiet gjør et bedre valg og Høyre og SV et dårligere valg enn de siste meningsmålingene skulle tilsi.

Flertallskonstellasjoner

pollofpolls.no ender opp med 80 mandater til de blågrønne og 89 mandater til venstresiden (hvor MDG også regnes med). Vår modells beste gjett er per nå 78 mandater til de blågrønne. Det bidrar sterkt til at sjansen for fortsatt flertall kun er på 10 %.

For de rødgrønne (Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet) oppveies optimismen på Arbeiderpartiets vegne og delvis Senterpartiets vegne noe av lave forventninger til SVs valgresultat. 169.no sin prognose for de rødgrønne er 85 mandater, sammenlignet med pollofpoll.nos 84 mandater. 169.no er ganske usikker på Fremskrittpartiets oppslutning og mandatprognosen for de blågrønne er derfor mer usikker enn mandatprognosen for de rødgrønne.